Offentlig ansvar - lover som gjelder

Tilgjengelighet av informasjon er et offentlig ansvar. Det fins lover i en del land. De begynner å bli bedre og dekker større områder enn tidligere. Her kan du lese litt om hvilke lover som finnes i andre land, og til slutt litt om hva som fins av lover i Norge.

Australia

I Australia kom det lover allerede i 1992 (Disability Discrimination Act 1992). Denne loven sier at alle har samme fundamentale rettigheter og tilgang til arbeid, hus/bolig, utdannelse, sport/fritid, lover, offentlig informasjon, offentlige tjenester, kommunikasjon og transport.

Canada

Det finnes tilsvarende ordlyd i Canada som i Australia, Ontarians with Disabilities Act fra 2002. Desverre finnes det ikke noen lover som etterforsker, straffer eller forfølger de som ikke følger loven. Det betyr i praksis at loven blir sett på som en anbefaling.

England (Storbritannia)

Englands Disability Discrimination Act (DDA) av 1995 (revidert i 2005), pålegger alle organisasjoner å sikre at tjenestene de yter til allmennheten også utvides til personer med funksjonshemminger, inkludert de som har problemer med å lese og forstå betydningen av ord.

USA (United States of America)

I USA kom det en lovgivning allerede i 1990 (Americans with Disabilities Act of 1990). Denne loven omfatter de samme områdene som i Australia, og i tillegg fjernsynssendinger. På grunn av det amerikanske rettsystem fungerer loven bedre enn i mange andre land, da store selskaper og offentlige institusjoner risikerer søksmål dersom de ikke tilrettelegger godt nok. Grunnleggende omfatter loven:
'Major life activities including, but not limited to, "caring for oneself, performing manual tasks, seeing, hearing, eating, sleeping, walking, standing, lifting, bending, speaking, breathing, learning, reading, concentrating, thinking, communicating, and working" as well as the operation of several specified "major bodily functions". ' (Sitert fra Wikipedia)

Pakistan

Pakistan fikk i 2002 en lovgivning (National Policy for Persons with Disablilities 2002), som sier at alle skal ha tilgjengelighet til arbeid, utdannelse, bolig og offentlige tjenester.

Norge

Lov om tilgjengelighet så livets lys så seint som 16 juni 2008. Siden den er i et tidlig stadium er det for tidlig å si noe om effekten. (Loven trådde i kraft 1.1.2009). Loven omfatter blant annet plikt til universell utforming, bruk av kommunikasjonsteknologi og plikt til individuell tilrettelegging. Loven legger også bevisbyrden over på å bevise at brudd på loven ikke har funnet sted. Det er positivt, da mange av de loven gjelder for ikke har mulighet til å framskaffe bevisbyrden selv. I forhold til bruk av symboler betyr loven at all offentlig informasjon bør symboliseres så informasjonen blir tilgjengelig.

Det har vært økende fokus på tilgjengelighet i Norge de siste årene, og nå som det endelig har kommet på plass en lov blir det spennende å se hva framtida vil bringe av økt tilgjengelighet til informasjon for alle symbolbrukere...