Symbol Inkluderings Prosjektet

Symboler støtter inkludering i vanlig undervisning

I januar 2003 startet Warwickshire Education Authority og Widgit Software et seks måneders prosjekt for å studere virkningen av å bruke symboler for å bidra til inkludering i grunnskolene i Warwickshire. Warwickshire DISCS (Disability Inclusion Sensory and Communication Service) skaffet en erfaren lærerassistent fire dager i uka, og en erfaren lærer arbeidet to dager i uka hos Widgit for å utvikle materiell for utprøving i pilotskolene. Widgit sørget for teknisk hjelp og en heltids grafiker for å bistå lærerne.

Suksessen var så stor at den lokale utdanningsmyndigheten og Widgit ble enige om å tilby ressursene i tre år til, og at materialet som var lagd ble distribuert til alle de lokale skolene. Alle ressursene som ble lagd er nå enten fritt tilgjengelig for alle andre eller til en symbolsk nedlastingspris. Filene er for det meste lagd i Widgit’s Kommuniser: På Trykk (In Print) program eller som PDF filer (leses i Acrobat).

Denne introduksjonen gir en oversikt over noen av suksessene i prosjektet, og gir ideer om arbeidet og hvordan symbolene ble benyttet. Navnene på barna er endret. Hver side gir enten en beskrivelse av arbeidet til en enkelt elev eller av opplevelsene til en bestemt lærer. Noen av de viktigste fordelene en erfarte i disse historiene er: bedret atferd og motivasjon, større uavhengighet og økt tilgang til læreplanene og læringen. Det viktigste var at de nye strategiene gir elevene økt mulighet til å vise hva de kan og vet. Som et barn spurte: ”Jeg kan ikke ordet. Kan jeg tegne det?"

 

Innhold

Motivasjon og atferd	1
Læring og pensum	2
Selvstudium	3
Selvstendighet og uavhengighet	4
Lære å lese	5
Sammendrag	6
Eks.1. Forbedre atferden	7
Eks.2. Økende selvstendighet og uavhengighet	8
Eks.3. Læring	9
Eks.4. Motivasjon	10
Eks.5. Faglig engasjement	11
Ressurspakker fra SIP prosjektet	12

Motivasjon og atferd

Vi bruker tekst for å bistå gjennomføringen av store deler av pensum. De elevene som har problemer med tekster vil ofte bli frustrerte over mange aspekter av skolehverdagen, fra å overleve i det generelle skolemiljøet via lese / skriveferdighetsarbeidet til å forstå skriftlige instrukser, arbeidsark og læreplaner etc..

Hvis vi kan skille ut leseferdighetsproblemene fra andre oppgaver kan vi redusere frustrasjonsgraden betydelig. Det fins mange andre tilfeller enn de som beskrives her, der lærere har sett sterkere motivasjon på grunn av bruk av symboler.

Selvfølgelig vil ikke alle tilfeller av dårlig oppførsel bli avhjulpet ved å øke engasjementet og interessen gjennom symbolstøtte, men mange opplever at de hjelper dem til å bli som andre elever. Symboler har også vist seg å ha en rolle i håndtering av problematferd, ved å skape mer effektive måter å kommunisere med elevene på.

Mange kan ikke forstå eller huske muntlige instrukser og informasjon. Å holde opp et symbolkort for å forsterke en muntlig instruks eller forespørsel kan hjelpe en elev til virkelig å forstå hva slags atferd som forventes.

Symboler kan gi disse barna en stemme å uttrykke seg med når ordene svikter dem.

 

Læring og pensum

Ved å illustrere ord kan symboler hjelpe en elev med og lære å huske informasjon. Det gjelder særlig for de elevene som opererer mer visuelt, og hvis visuelle minne kan bidra til å huske fakta. Det er også sant at symboler kan bidra til å minne elevene om et begrep. Symbolet i seg selv kan ikke lære eleven begrepet, men når et konsept en gang har blitt forstått, kan symboler forsterke forståelsen og bidra til at den blir mer permanent.

F.eks. har vi utviklet mange realfag symboler hvor bildene kan hjelpe elevene med betydningen av begrepet selv om de er i stand til å lese ordet. Selv vanskelige begreper som f.eks. ”spenning” (trykket som sender strøm gjennom en krets) og strømmen (den resulterende strømmen) kan fint illustreres med symboler.

 

 

Selvstudium

Selvstudium er en viktig del av læringen. Mange elever som har ferdighetsproblemer finner egen forskning og studier vanskelig. Ofte har lærebøkene for mye tekst eller oppsettet er for krevende. Disse elevene kan være i stand til å håndtere ideer og informasjon om de får hjelp til å forstå ordene og deres betydning.

For eksempel har vi lagd en rekke historiebøker om romerne og grekerne. En rekke emner er dekket i hvert sett, og hver emnebok er lagd på fem nivåer. De spenner fra bøker med et bilde og en enkel tekstinformasjon, et tekstnivå med støtte for nøkkelord og nye ord, via nivåer med symbolstøtte til bøker med kun ett illustrerende symbol per side. På denne måten gir symbolene differensiert tilgang til læreplanene.

 

Selvstendighet og uavhengighet

Vi støtter elevenes selvstendighet så godt vi kan i klasserommet. Det er psykologisk viktig for dem og praktisk for læreren. Elever med lesevansker kan også ha vansker med å holde på verbal informasjon. Så vi trenger virkelig måter å gi trykt informasjon på som elevene kan forstå.

Symbolstøttede arbeidsark og visuelle timeplaner osv. kan bidra til å gi god informasjon i så måte.

 

Lære å lese

Noen elever vil kanskje aldri oppnå full funksjonell mestring av tekst. For slike elever kan symboler være et viktig hjelpemiddel. Spørsmålet er om flere elever kan få hjelp med å lære å lese uten å bli avhengige av symbolene.

I SIP prosjektet har en fokusert på å støtte unge lesere. Noen elever strever med å lære de første 50 høyfrekvente ordene, og skolene har ofte begrenset materiell for dette ordforrådet. De såkalte ”Zed” bøkene bruker symbolstøtte for å bistå ordgjenkjenning samtidig som de gir visuelt stimulerende grafikk. Bøkene dekker emner fra virkeligheten og elevene blir motivert av figurene. De begynner å se seg selv som ”lesere”, noe som bedrer selvbildet og deres evne til å lære.

I Widgits dataprogrammer har det alltid vært mulig å endre nivået på symbolstøtten, slik at avhengigheten av visuelle ledetråder kan fjernes om de ikke lenger trengs. Zed bøkene leveres med to nivåer. På nivå A har alle ordene bildestøtte, mens målordene bare har tekst på nivå B. Nivå A bistår innlæring av ord, mens nivå B bistår ved lesing av teksten.

Fordelen med å bruke symboler er at bøkene kan dekke mer fantasifullt materiale. Det er også fordeler ved å ha bøkene elektronisk. De kan lett skrives ut for hver elev, for å leses, tas med hjem og registrere framgang. Bøkene kan også redigeres, for eksempel ved å fjerne målordene slik at eleven må skrive dem for hånd, eller fjerne all tekst for å lage nye setninger, eller ved å fjerne bildene slik at eleven kan tegne sine egne.

 

Sammendrag

Inkluderingsprosessen har sine egne utfordringer. Elever kan ha ulike grader av lærings- og kommunikasjonsproblemer, eller har kanskje ikke engelsk som sitt første språk. Erfaringene fra Warwickshire er at ved å bruke symboler i læreplanene og mer generelt i miljøet rundt skolen, føler mange elever seg tryggere og får økt læringsutbytte. De neste sidene gir fem eksempler fra skoler i Warwickshire distriktet som illustrerer verdien av symbolbruk for enkelte barn.

Eks.1. Forbedre atferden

David gikk i 3. klasse (7-8 år) med læringsnivå tilsv. en 1.klassing i den nasjonale læreplanen. Språket og kommunikasjonsevnene var svært dårlige, og han fant det vanskelig å uttrykke ideene sine. David hadde også svakt auditivt minne. Han var ikke i stand til å tilegne seg 3. klasse pensumet uten betydelig tilrettelegging av materialet.

David hadde gode visuelle ferdigheter og responderte godt på symboler og fotografier. Han hadde begynnende lydgjenkjenning og kombinasjonen av lyd og symbol hjalp ham med å forstå ordet og dets betydning. Staben brukte en symbolstøttet kalender med ham hver dag. Ved å krysse av hver dag når den var gått, var han i stand til å finne ut hvilken dag det var. Han kunne ikke gjort det uten symbolene for dager og måneder.

Bildene viser at David skriver uavhengig ved hjelp av symbolord tavler lagd i ”Kommuniser: På Trykk” (In Print). Nøkkelordene ble lagt inn i tavla i kronologisk rekkefølge etter historien ”The Tiny Seed” av Eric Carle. Læreren leste først gjennom historien og forsikret seg om at David fant nøkkelordene i tavla si.

Oppgaven var å gjenfortelle favorittdelen i historien. Han gjorde det ved å bruke symboler som en visuell påminnelse for å huske historien, og så kopiere ordet under det passende symbolet. Læreren hjalp ham med å formulere hver setning og øve på den verbalt før han prøvde å skrive den.

Davids skrivemål var å bruke en stor bokstav i begynnelsen av en setning og et punktum på slutten. Disse ble også symbolisert slik at de kunne bli referert til og han kunne se det - en ny visuell påminnelse. David så seg selv som en "forfatter" i dette arbeidet, som sterkt styrket hans selvtillit. Hans atferd i skriveøkter uten symbolstøtte (når materialet ikke var tilgjengelig) var svært forskjellig. Han ropte og forstyrret andre elever og var generelt nedbrytende.

 

Eks.2. Økende selvstendighet og uavhengighet

Anna er en 6. klassing som har fulgt et tale og språkopplegg i over 5 år. Hun har alvorlige tale og språkvansker og dårlige lese- og skriveferdigheter. Hennes forståelse ligger over disse ferdighetene. Hun blir veldig frustrert når hun ikke kan finne de ordene hun ønsker eller ikke kan skrive ned ideene sine. Hun ofte gir opp og svarer ikke frivillig i klassen.

Vi brukte først "Skrive med Bilder” programmet (erstattet av SymWriter) med Anna til å lage enkle lesebøker og hjelpe henne med å lese inn setninger. Det gjorde stor forskjell - nå kunne hun lese ord for ord i stedet for å gjette, og få tilgang til en ordliste som hun kunne spille inn uavhengig. Vi støttet også språket hennes med ledsagende sufflørkort.

Anna finner det veldig vanskelig å formulere en setning med ordene i riktig rekkefølge, noe som gjør det vanskelig for henne å kommunisere med andre. Hun må ha tid til å tenke og mye visuell påminnelse og oppmuntring. Vi lagde spørrekort hun kunne bruke til å stille spørsmål med, som "Hva liker du?" "Når er bursdagen din?". Vi fargekodet ord for å minne henne på å bruke subjekt / verb / objekt osv., og Anna er veldig flink til å huske fargene i hver del av talen og å starte med "Hvem" når det trengs. Deretter fant vi ut at vi kunne lage sufflørkortene hennes slik at hun kunne snakke i forsamlinger og ved juletilstelninger (forutsatt at vi begrenset språket). Hun var stolt av seg selv og foreldrene hennes ble også imponert.

Vi brukte en visuell timeplan for å hjelpe Anna med å huske hvor hun skal være og hva som skjer hver dag. Hun tok dette veldig bra, visste om det var noen endringer og fant ut av dette selv. Dette hjalp også andre barn i hennes gruppe. Vi har utvidet denne symbolstøtten til andre fag som naturfag, historie og geografi. Anna liker disse fagene, men det var vanskelig for henne å bidra uten en til en støtte. Nå har hun en viss grad av selvstendighet ved å bruke historiebøker og ordlister, naturfagopptak og tilrettelagt differensiert arbeid.

Vi har også utarbeidet sanger og julesanger som hun kan ta med hjem og øve på. Det har hjulpet henne til å bli en del av klassen og delta i klasseaktiviteter. Anna bruker ”Skrive med Bilder” programmet til å prøve seg på staving, skrive setninger, dikt og historier, og sjekke ordforrådet. Hun elsker det og er blitt raskere til å skrive inn ord. Hun er fornøyd med resultatene og liker å skrive ut arbeidet sitt for å ta det med hjem eller vise det i klassen.

"Skrive med Bilder” (erstattet av SymWriter) har virkelig hjulpet Anna med å prestere på områder der hun hadde store vanskeligheter før. Hun er en visuell type og symbolstøtten har vært en stor fordel for henne. Hennes selvtillit har økt og hun lykkes i klassen.

 

Eks.3. Læring

En undersøkelse om verdien av symboler for å tilegne seg nytt ordforråd.

Stockingford Infants School bruker symboler i skolen for å støtte kommunikasjonsvennlige miljøer. Læreren Dena ønsket å evaluere bruken av symboler i opplæringen. Som en del av et etterutdanningsstudium observerte hun tre elever med kommunikasjonsvansker over en 8 ukers periode, i et prosjekt for å vurdere betydningen av symbolbruk i tilegnelsen av nytt ordforråd.

Elevene var i femårs alderen og hadde problemer med å lese de 45 første høyfrekvente ordene. I den ukentlige økten brukte Dena flashkort (som vises et kort øyeblikk) med ordet alene, og med ordet pluss symbolet i en rekke spill og aktiviteter i løpet av testperioden. Hun brukte ordforrådet både isolert og i forbindelse med lesing av bøker. Alle tre elevene hadde betydelig framgang i løpet av perioden, men mest bemerkelsesverdig var framgangen til barnet med de alvorligste lesevanskene.

Gevinsten kan neppe tilskrives metoden og bruken av symboler alene. Det er mange andre mulige faktorer som kan påvirke. ”Likevel er det observasjoner som tyder på at symbolbruk har hatt en positiv effekt” i følge læreren. Indikatorene hun trekker fram er at så vel som å gjenkjenne ordene forstod barna betydningen av ord som ”de/han/hun”, noe de ennå ikke kunne bruke riktig i sitt spontane talespråk. Når de leste fra teksten alene kunne de lese gjentatte setninger, men ikke alltid fra ord til ord. Men når symbolene var til stede så en at barna pekte på symbol etter symbol når de leste.

Hun rapporterte også at barna viste en positiv holdning til de aktivitetene som involverte symboler og gikk løs på oppgavene med entusiasme. "Symbolene tillot også at et barn med svært begrenset ferdighetsnivå kunne ta meningsfylt del i aktiviteter med sin flinkere jevnaldrende."

Noen av deltakerne i denne tidlige bruken av symboler i leseferdighetstrening var redd for at barna kunne bli "avhengig" av symboler, og at de burde fases ut så snart som mulig. Dena følte at en slik holding var urimelig, selv om barna ble oppfordret til å lese teksten uten symboler i leseaktivitetene. Hun mener at symbolene bidro til en inkluderende strategi og støttet visuelle elever ved å gi dem tilgang til å lese og til informasjon samtidig som de lærer å lese trykte ord.

 

Eks.4. Motivasjon

Fortelle historier. Bruk av symboler og gestikulering for å støtte naturfag. En lærer fra Weddington Primary School rapporter:

I 5. klasse har vi studert emnet ”Jord, sol og måne”. Jeg utarbeidet et opplegg med symbolisert materiale og sentrale temaord ved hjelp av ”Kommuniser: På Trykk” (In Print). Undervisningsøktene har vært visuelle og multisensoriske. Barna var svært entusiastiske. Virkningen av disse metodene fungerte godt for en veldig visuell elev. Klasselæreren hans rapporterte baketter at i en gjennomgang i klassen hadde dette barnet hånden sin oppe for å svare på alle spørsmålene, og hans svar viste at han hadde lært like mye, om ikke mer, enn noen av hans klassekamerater.

Gevinsten er ikke bare i kunnskap, men også i økt selvtillit som følge av ekte ros foran jevnaldrende og følelsen av at "jeg kan". Jeg brukte liknende materiale og metoder med nåværende 6. klasse i fjor da de var i år 5. klasse. Tester som repeterer emner har vist at et bestemt barn har beholdt mye av informasjonen som ble gitt i 5. klasse. For et barn som ikke er spesielt motivert i andre fag og ikke lykkes på samme nivå som sine jevnaldrende er dette en reell suksess.

Inkluderingen av symboler støtter multisensorisk læring. En av elevene jeg jobber med er et svært visuelt barn. Han finner det å forklare seg og å huske ord svært vanskelig. Men symboler synes å gi ham den koblingen han trenger for å gjenkalle språket. Når han så symbolet jeg brukte for å instruere kunne han huske ordene og riktig rekkefølge.

    

  

 

Eks.5. Faglig engasjement

I Clapham Terrace School bruker de ”romerske” bøker. Læreren innførte symbolversjoner av bøkene for to barn, en gutt som var svært vanskelig å motivere, og en utenlandsk jente med store hull i det engelske ordforrådet.

Jeg jobbet med disse to elevene i en tre ukers periode med to økter i uka. Jeg begynte med å spørre dem hva de visste om romerne, slik at vi kunne komme tilbake til det senere. Gutten hadde en viss forståelse av romerne, men ikke jenta. Gutten manglet forståelse for begreper, men elsket bøker, inklusiv symbolboka. Jenta skrev: "Jeg leste den første sida og så ville han lese resten”. Da jeg stoppet for å sjekke ordforrådet, sa han utålmodig: "La oss komme videre. Jeg vil lese denne delen". Han elsket bildene og gledet seg over å fortelle oss alt han visste om dem. Hun var også engasjert i å lese bøkene i lang tid, og symbolene hjalp henne til å delta i lesingen.

Hun gledet seg mest over å se på bildene når jeg introduserte ordene, og ville snakke om dem. Hun var mindre opptatt av lesing. I den andre økten den uka viste begge barna fortsatt interesse, og husket noen få av de nye termene som ble introdusert. De brukte flashkort for å identifisere spesifikke ord og diskutere meningen.

I den andre uka husket begge barna godt med ord og var oppmerksomme på oppgavene. De har begge gjort en stor innsats for å huske merkelappene fra forrige gang. De spesifikke ordene de kunne huske var Roma, keiser, sverd, skjold, akvedukt, legion og formålet med skilpaddeformasjon. Ved slutten av den andre uka var de i stand til å lese fra symbolstøttede bøker. Disse bøkene har symboler / bilder knyttet til nye og vanskelige ord. Det var tydelig at symbolene hjalp dem til å huske og å forstå begrepene.

  

I den tredje uka innførte vi et ”par”-spill som bruker flashkort. Det var svært vellykket. Før vi startet så vi på kortene for å diskutere innholdet. De var svært opptatt av å spille, og det oppmuntret til mer diskusjon etter hvert som vi spilte.

Symbolene ga åpenbart motivasjon og hjalp dem med å forstå ord og meningen med ordene. To andre barn som ikke hadde sett bøkene før, var i stand til å lese mye av den symbolstøttede teksten selvstendig.

 

Ressurspakker fra SIP prosjektet

Materialet som ble utviklet under SIP prosjektet er fritt tilgjengelig for nedlasting eller til symbolsk nedlastingspris. Det inneholder både ressurser innen mange av læreplanens fagområder, samt tverrfaglige pakker og aktuelle emnepakker for ulike årstider osv.. Ressurspakkene har gjerne mellom 10 og 20 aktiviteter og lesebøker som kan skrives ut fra ”Kommuniser: På Trykk” (In Print) programmet.

Alt i alt er det utviklet mer enn 200 ressurspakker fra ulike fagområder og emner i SIP prosjektet. De bygger på mer enn 5000 nye opplæringsrelaterte symboler. NorMedia vil etter hvert tilrettelegge norske ressurspakker fra SIP prosjektet, som for øvrig fortsetter for fullt. Planen er å dekke hele pensum med relevante symboler i løpet av 2010!

                 

NorMedia inviterer til Norske Pilotprosjekter etter SIP modellen

NorMedia inviterer skoler og andre interesserte enheter til å etablere Norske pilotprosjekter etter mønster av SIP prosjektet i England. Vi vil støtte lokale pilotprosjekter på samme måte som Widgit Software har gjort i England - med aktuell programvare og support med kurs og annen oppfølging. Et klart mål er å lage Norske ressurspakker som alle andre kan ha glede av senere. Vi tenker oss f.eks. 3 prosjekter fra ulike landsdeler - gjerne fra sør til nord. Vi inviterer alle interesserte til å ta kontakt med oss, og ser fram til å høre fra dere!